onsdag 26. august 2015

Hallo bloggen!



Dette er vårt første møte, og jeg tenkte skulle fortelle deg litt om meg. Natalie heter jeg, og en desembernatt i 1993 ble jeg født. Når det var gått  litt mer enn 18 år etter min fødsel, startet jeg på Grunnskolelærerutdanningen ved Universitet i Stavanger.

Etter tre år på Grunnskolelærerutdanningen, med 60 stp i pedagogikk og norsk, og 30 stp i RLE og matematikk i hodet, bestemte jeg meg for å søke på en plass på masterstudiet i Utdanningsvitenskap, med fagprofil i pedagogikk.  Heldig var jeg, og plassen fikk jeg. Innenfor mitt studie har jeg valgt fagemnet "Ny skriftkultur" denne høsten. Hadde det ikke vært for dette emnet, så hadde aldri jeg og du, bloggen, startet vår relasjon. Det kan vi bli spennende å se hvilket forhold du og jeg får. Det kan være du allerede har forsått det, men jeg har aldri hatt noen drøm om å bli blogger. Ikke ta det personlig, bloggen, det er bare at det ikke er helt meg.

Nå som du egentlig har blitt litt kjent med meg, og vi skal dele denne høsten sammen, kan jeg fortelle det at jeg litt skremt, kanskje på grensen til redd. Det har seg nemmelig sånn, at selvom jeg bare har gått 2 uker på studiet mitt, har jeg allerede forstått at masterstudier er for dyktige og erfarne mennesker, og jeg er bare meg, og jeg er ganske ung og uerfaren. Du forstår det, bloggen, at jeg har liten arbeidserfaring, utenom noen vikartimer nå og da. Siden jeg har liten arbeidserfaring, vet jeg også lite om hva det vil innebære å være en lærer, og jeg skal ærlig innrømme at det som motiverer meg mest til et masterstudium, er at jeg vet at det vil åpne flere arbeidsmuligheter. Det kan være litt vanskelig å vite hva du vil jobbe som, når du velger studie, og å være lærer fra 23 år til pensjonsalder, høres veldig lenge ut. Det er kanskje litt som å banne i kirken, men jeg skal også innrømme at høyere lønn ved endt studie, er en motivasjonsfaktor. Jeg vil likevel tilføye at jeg håper at jeg også kan bli en dyktig og erfaren lærer en dag, og jeg håper dette studiet kan hjelpe meg til det.

Nå bloggen, tror jeg ikke du trenger å vite mer om meg. Ikke så langt jeg vet iallfall.